Andorra

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fyrstedømmet Andorra
Principat d'Andorra

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Latin: Virtus Unita Fortior
(Samlet fremgang er sterkere)

Kart over Fyrstedømmet Andorra

InnbyggernavnAndorraner, andorransk
Grunnlagt1278 (Julian)
HovedstadAndorra la Vella
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 196
468 km²[1]
0 %
Vannfylt arealandel0%
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 200
85 101[2] (2023)
Bef.tetthet181,84 innb./km²
HDI0,858 (2021)
Lesekyndighet100% (2018)[3]
StyreformMonarki
«Biskoppelig fyrste»Joan-Enric Vives i Sicília
«Fransk fyrste»
Regjeringssjef		Emmanuel Macron
Xavier Espot
Offisielt språkKatalansk
ValutaEuro1 (EUR)
Nasjonaldag8. september
Nasjonalsang«El Gran Carlemany»
ISO 3166-kodeAD
Toppnivådomene.ad
Landskode for telefon+376
Landskode for mobilnett213
Andorra på Commons
1Før 1999: Franc og peseta

Andorra, offisielt Fyrstedømmet Andorra,[a] er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den østlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet en suveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.

Andorra hadde 85 101 innbyggere per 2023.[2]

Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.

Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk andurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske al-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».[4]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Andorras geografi

Dianthus monspessulanus er en av artene i Andorras flora.
Foto: Hans Hillewaert

Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.

Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere av landets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.

Landskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette.[5] Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord møtes og danner Gran Valira. Dalene åpner seg i retning sør mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstaden Andorra la Vella.[6] Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen er Juclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø er Engolasters.

Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene.[7] Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt for snøskred.

I høyden er det gressmark med svingel (Festuca) og skog med bartrær som furu (Pinus sylvestris), buskfuru (Pinus mugo) og vanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon.[6] Over 1650 meters høyde finnes rhododendron, gullregn (Laburnum) og einer (Juniperus).[5] Løvfellende skog domineres av duneik (Quercus pubescens), vintereik (Quercus petraea), hengebjørk (Betula pendula) og ask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det også steineik (Quercus ilex) og kermeseik (Quercus coccifera).[6] Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.[5]

Når det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende områder finnes arter som rødrev, mår, hare og ekorn. I elver og innsjøer er det godt med ørret.[7]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden Andorra la Vella

Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene.[8] Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.

Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000.[9] Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis.[9] Andorra var nøytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål for flyktninger.[9]

I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:[10]

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2015 2017 2018 2019
6 176 8 392 19 545 35 460 54 507 65 844 85 015 78 014 74 794 76 177 77 543

Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fra Portugal og i noen grad Frankrike.[8] Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.[8]

Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.[11]

Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.[12]

Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.

Språk[rediger | rediger kilde]

Kirken Sant Martí de la Cortinada i Ordino er i romansk stil fra det 12. århundre

Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven.[13] Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales.[14] Bortsett fra katalansk tales det også spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere også portugisisk.

Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring.[15] Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet.[15] Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.[13]

I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica ved Institut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.[16]

Religion[rediger | rediger kilde]

Kart over bispedømmet Urgell

92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhører den katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.[17]

Den katolske kirken i Andorra er en del av bispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.[18]

Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.[19]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Andorras historie

Casa de la Vall i Andorra la Vella, opprinnelig reist i 1580, var det tradisjonelle møtestedet for Consell General inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011

Arkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring 11 000 år f.Kr.[20] Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.[21]

Andorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av bispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.

I 1278 ble konflikten løst ved en paretage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erklærte Napoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.

3. Andorra, af Fladeindhold 452 km² og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en Viguier (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.

Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.
Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.

Almenfattelig Udsigt over fremmede
Landes Statsforfatning,
(Hvad enhver bør vide, bd. 2),
Kristiania: Cammermeyer, 1894, s. 4

Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt.[8] Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene.[22] I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.

Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europarådet fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.

Andorra har hatt representative institusjoner siden middelalderen. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom Nova Reforma. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til Consell General og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført stemmerett for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1970.[8]

I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på et kondominium.[23] Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra et parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).

Statsoverhoder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over samfyrster av Andorra

Formelt er biskopen av bispedømmet Urgell i Catalonia i Spania og Frankrikes president samfyrster av Andorra. Her biskop Joan-Enric Vives i Sicília og president Emmanuel Macron.

Fyrstenes rolle er etter grunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar akkreditiver fra andre lands diplomater.[24] Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Andorras statsministre

Statsministeren, cap de Govern, utpekes av Consell General, basert på prinsippet om parlamentarisme. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.[24]

Parlamentet[rediger | rediger kilde]

Til venstre Casa de la Vall, der nasjonalforsamlingen holdt til inntil 2011, og med den nye bygningen for nasjonalforsamlingen Consell General til høyre.
Foto: Diego Delso

Utdypende artikkel: Andorras parlament

Andorras lovgivende makt er Consell General, et parlament med ett kammer bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.

Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en síndic general. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har også borgerinitiativ, slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede.[24] Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av síndic general og publiseres deretter i Butlletí Ofical del Principat d'Andorra, der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.[25]

Partisystem[rediger | rediger kilde]

Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert ved Partit Liberal d'Andorra og venstresiden ved Partit Socialdemòcrata.[24] Regjeringsmakten har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.

Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene Coalició Reformista og Demòcrates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartiet Verds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, Socialdemocràcia i Progrés.[26] Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet Unió Laurediana i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med Tercera Via. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert i La Massana opp, Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.[27]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Andorras parròquies

Utdypende artikkel: Liste over byer i Andorra

Andorras sju kommuner

Andorra er delt inn i sju kommuner (parròquies). Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, Escaldes-Engordany, ble skilt ut fra Andorra la Vella i 1978.

De sju kommunene med folketall per 2016 er:[28]

Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt i quarts (fjerdinger), mens Canillo er inndelt i veïnats. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.

Kommunene har inntekter fra koppskatt (foc i lloc, «hjerte og hjem»), forskjellige eiendomsskatter, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.[29]

Utenriksrelasjoner[rediger | rediger kilde]

Andorras ambassade i Brussel
Andorras ambassadør Pere Joan Tomas Sogero avleverer sine akkreditiver til Russlands president Vladimir Putin i 2007
Foto: www.kremlin.ru

Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av det internasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon i FN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater.[8] Tidlig i 1995 etablerte USA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av De forente nasjoner, Europarådet og OSSE og har en spesialavtale med EU.

Utenriksrelasjonene er administrert av Utenriksdepartementet (katalansk: Ministeri d'Afers Exteriors). Andorra har åtte ambassader. Disse ligger i Østerrike (Wien), Belgia (Brussel), Frankrike (Paris og Strasbourg), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Sveits (Genève) og USA (i New York).[30] Fyrstedømmets permanente utenriksstasjon til De forente nasjoner i New York tjenestegjør også som ambassade for USA, Canada og Mexico. Frankrike, Spania og Portugal har ambassader i Andorra. Flere land har honorære konsuler i landet.[31]

Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania har sideakkreditering til Andorra.[32] Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.[33]

Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regionene Occitanie og Nouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia, Aragón, Navarra og Baskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.[8]

Forsvar og politivesen[rediger | rediger kilde]

Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landets suverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.[22]

I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver til sometent, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver.[34] Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931.[35] Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.[36]

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

Andorra har både grunnlovsdomstol og en egen høyesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven.[37] Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.[24]

Sivile og politiske rettigheter, statsborgerskap[rediger | rediger kilde]

Etter at Andorra ble medlem av Europarådet og sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon, kan saker fra landet bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg

Andorra vurderes av Freedom House til å være et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter.[38] Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppnåelsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat også slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Andorra har også sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen.

Statsborgerskap beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert.[24] Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.

Statens inntekter[rediger | rediger kilde]

Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.[18]

Det var frem til 2014 ikke inntektsbeskatning av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt.[39] En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.[40]

Statistikkorganer[rediger | rediger kilde]

Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for Andorras BNP i perioden 2000 til 2009.[41] Det skal også utarbeide offisielle arbeidsledighetstall.

Nasjonalsymboler og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Andorransk flagg på balkong i Ordino

Andorras flagg er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene til Moldova, Romania og Tsjad, så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten. Andorras riksvåpen har fire felter som inneholder en mitra og bispestav for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix, Catalonia og Béarn,[42] noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.

Nasjonalsangen El Gran Carlemany, innført i 1914, har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Vivó til melodi av Enric Marfany.

Pinselilje (botanisk navn Narcissus poeticus, katalansk grandalla) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.[43]

I 2007 innstiftet regjeringen Karl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.[44]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kjøpesenterlandsbyen Pas de la Casa ligger ved Envalirapasset, helt opp til grensen med Frankrike
Salg av tobakk og alkohol fra butikk i Ransol

Andorra var lenge et land der det ble drevet pastoralt landbruk på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner.[9] Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet.[45] Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene.[8] Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av EUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.

Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.[46]

Utenrikshandel[rediger | rediger kilde]

Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på 40 764 663 euro,[47] mens importen var langt større og hadde en verdi på 1 142 846 556 euro.[48] Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia.[49] I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.[50]

Andorra er ikke en del av EU, men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU.[8] I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.[8]

Valuta[rediger | rediger kilde]

Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var fransk franc og spansk peseta. Disse har blitt erstattet av euro. I 2011 undertegnet EU og Andorra en avtale som tillater utgivelse av andorranske euromynter.[51] Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.[52] I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene.[53] Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.[54]

Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i diner (katalansk for penger) beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 nødpengesedler i pesetas.

Turisme og handel[rediger | rediger kilde]

Turisme er Andorras viktigste næringsvei. I vintersesongen trekker alpinanleggene besøkende

Turisme og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av BNP). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras tax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang: [18]

2005 2006 2007 2008 2009
11 049 490 10 736 722 10 743 201 10 193 749 9 111 856

Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn.[18] Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU.[8] Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning.

De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester.[18] Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.[8]

Bank- og finansnæring[rediger | rediger kilde]

Bank- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker.[55] Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen sentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances.

Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.[56]

På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et skatteparadis. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring.

I 2009 ble Andorra, sammen med Liechtenstein og Monaco, fjernet fra OECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker.[57] Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant Norge i februar 2010.[58] I henhold til det norske Skattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.[59]

Landbruk og øvrige næringer[rediger | rediger kilde]

Tobakksfelt i La Massana. Det er beskjedent med jordbruk i Andorra, men tradisjonelt har dyrking av tobakk spilt en viss rolle

Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er sauehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.[18]

Andorras industri produserer sigaretter, sigarer og møbler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del tobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn.[18] Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen.[8] Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.

Energi[rediger | rediger kilde]

Andorra genererer en del elektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må petroleumsprodukter også importeres.

Vannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier.[60] Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101 011 MWh, mens importen var på 497 732 MWh.[18] Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Bompengestasjon ved Envaliratunnelen
CG-3 ved veiens ende
Et tog på Latour-de-Carol, én av de to stasjonene i Frankrike som betjener Andorra

Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over Envalirapasset til Frankrike.[6] Andorra har ingen jernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder Latour-de-Carol og Toulouse, hvor det er overgang til Frankrikes TGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med Andorra la Vella, L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres av SNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje til Barcelona.[61][62] Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre helikopterplasser i landet, i henholdsvis Arinsal, La Massana og Escaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper, og de mest vanlige rutene for helikoptertransport er til og fra Barcelona, Spania eller Toulouse, Frankrike. Helikoptrene har som regel plass til opptil fem personer og er en vesentlig dyrere transportmetode enn alternativene.[63]

Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange Envaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til Santa Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for carretera general, mens CS betyr carretera secundaria. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.

Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den 1 260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på 12 860 kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.

Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra.[64] I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.[65]

Lufthavnen i La Seu d'Urgell, Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn.[66][67] Det er en kortbaneflyplass.

Telekommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Logo for Andorra Telecoms merkevarenavn Som

Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige Andorra Telecom, etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras toppnivådomene, som er .ad. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder.[68] 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.

Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til Frankrike og Spania.

Postvesen[rediger | rediger kilde]

Spansk postkasse i Andorra

Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania.[69] Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes frimerker. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i spanske pesetas og franske franc.

Etter innføring av euro har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).[70]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.

Helligdager[rediger | rediger kilde]

Andorras nasjonaldag er 8. september, dagen til minne om Vår Frue av Meritxell (Mare de Déu de Meritxell).[71] 14. mars feires som grunnlovsdag. Videre er første nyttårsdag og 1. mai offentlige høytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religiøse høytidsdager: Helligtrekongersdag, karneval (fasten), langfredag, 2. påskedag, 2. pinsedag, jomfru Marias himmelfart, allehelgensdag, den ubesmittede unnfangelse, 1. og 2. juledag er offentlige fridager.[18]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Skolebygning i Canillo
Universitat d’Andorra

Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk.[7] Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrke katalansk språk.[72] Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet i Madrid og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.

Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble Universitat d’Andorra (UdA) grunnlagt.[7] Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse, pedagogikk og informatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av tannleger. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016.[73][74] I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden.[75] Det åpnet i 2012.[76]

Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter i USA og Canada.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Institut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere.[77] Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i Perpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet Revista Ciutadans, som omhandler andorranske samfunnsforhold.

Massemedier[rediger | rediger kilde]

Hovedkvarteret for Radio Andorra fotografert i 1961
Foto: Georges Maltot
Logo for Ràdio Nacional d'Andorra, RNA

I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene var Radio Andorra, etablert i 1939.[78] I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn til Sud Radio. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.

Ràdio i Televisió d'Andorra er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalen Ràdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalen Andorra Televisió (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen.

Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. Publikasjonen Valls d'Andorra i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere.[79] Landets første dagsavis, El Poble Andorrà, ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser.[80] De to viktigste dagsavisene er: Diari d'Andorra utgitt i hovedstaden, samt El Periòdic d'Andorra utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnes Bon Dia og Més Andorra.

Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.[81]

Velferd[rediger | rediger kilde]

Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966.[82] Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter.[83] Det finnes ett sykehus i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med Generalitat de Catalunya, om helsetjenester.

Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne.[84] Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger.

Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning.[7] Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet.[85] Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning.[86] Staten har studieboliger i Toulouse og Paris.

Sivilsamfunn[rediger | rediger kilde]

Logo for Associació per a la Defensa de la Natura

Fagforeningsvirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001.[87] Miljøvernorganisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.[88]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser til Catalonia. Det offisielle og historiske språket er katalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana,[89] et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.[90]

Litteratur og skriftkultur[rediger | rediger kilde]

Antoni Morell

Advokaten Antoni Fiter i Rossell (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppelig fogd og utga i 1748 verket Manual Digest om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt Politar Andorrà. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, Premi Fiter i Rossell de novel·la.

En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi Antoni Morell (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa, Robert Pastor i Castillo (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikeren Josep Enric Dallerès (født 1949) og Albert Salvadó (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren Joan Peruga Guerrero (født 1954), romanforfatteren og essayisten Albert Villaró (født 1964), lyrikeren Manel Gibert Vallès (født 1966) forfatteren og diplomaten Juli Minoves Triquell (født 1969), samt lyrikeren Teresa Colom (født 1973).

Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisen Premi Carlemany for katalansk litteratur.

Folklore[rediger | rediger kilde]

Andorra er hjemstedet til folkedanser som contrapàs og marratxa, som har overlevd spesielt i Sant Julià de Lòria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik som sardana. Andre andorranske folkedanser er contrapàs i Andorra la Vella og Sankta Annes dans i Escaldes-Engordany.

Tradisjonelle festdager er Sankt Georgs dag (diada de Sant Jordi), sankthans (nit de Sant Joan), som feires med bålbrenning, Sankt Stefanus' dag og luciadagen.[91] I 2015 ble bålbrenningstradisjonene i Pyreneene (Andorra, Frankrike og Spania) satt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.[92]

Byggekunst, museer og verdensarv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Romanske kirker i Andorra

Andorra har en rik arkitektonisk arv av kirkebygg i romansk stil, særlig fra det 11. og 12. århundre.[93] Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet,[94] blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.[93]

Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten Cèsar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt, Josep Puig i Cadafalch, har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.[93]

Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten Ricardo Bofill gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.[95]

Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv. [96] I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum. Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og motorsykkelmuseet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull i Sispony og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.

Denne tradisjonelle stenhytten (refugi) i Perafita i Escaldes-Engordany er en del av verdensarvstedet Madriu-Perafita-Claror
Foto: Aliento Más Allá

I 2004 ble dallandskapet Madriu-Perafita-Claror satt på UNESCOs verdensarvliste. Dette kulturlandskapet er et eksempel på måten mennesker over årtusener har tilpasset seg miljø og ressurser i Pyreneene.[97]

Teater, musikkliv og kunst[rediger | rediger kilde]

Gruppen Anonymous framførte Salvem el món under Eurovisjonens musikkonkurranse i Helsingfors i 2007

I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.

Comú d'Andorra la Vella opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter.[98] Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger.[99] Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.[100]

Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006.[101] Orkesteret ledes av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Hans bror Lluís Claret er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias høyeste utmerkelse.

Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.

Andorra var første gang med i Eurovisjonens musikkonkurranse i 2004. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen. Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i 2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i 2010. Artister fra Danmark, Nederland og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen.

Den katalanske skulptøren Josep Viladomat (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i marmor og bronse er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany.[102] En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er Sergi Mas.

Biblioteks- og arkivvesen[rediger | rediger kilde]

Biblioteca Nacional d'Andorra

Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert.[103] Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.

Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.[104]

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og fransk kjøkken.[105][106] Den tradisjonelle tavernaen, kalt tasques, har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.[107]

Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket coca, kjøtt- og grønnsaksgryten escudella eller panneretten trinxat med kål, poteter og flesk. Tilberedning av escudella skjer i en cassola, en glasert leirgryte.[108] Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er allioli, bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten xicoira, eller radiccio (Cichorium intybus), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken La cuina de casa meva.[107]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Alpinisten Roger Vidosa er fra Andorra

Andorras olympiske komité, Comitè Olímpic Andorrà, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av Den internasjonale olympiske komité.[109] Idrettsfolk fra landet deltok for første gang under sommer-OL i Montréal i og vinter-OL i Innsbruck i 1976.

Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for skytesport, tennis, svømming, i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.[110]

Andorra var vertskap for De europeiske småstatslekene i 1991 og 2005. Etapper i sykkelløpet Tour de France var lagt innom Andorra i 1964, 1993, 1997 og 2009.

Basketballklubben BC Andorra spiller i LEBs katalanske sølvliga.

Fotball[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over fotballklubber i Andorra

Fotballforbundet i Andorra, Federació Andorrana de Fútbol, ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i FIFA og UEFA.[111] Andorras herrelandslag i fotball, som spiller sine hjemmekamper på Estadi Comunal d'Aixovall, stilte for første gang til kamp internasjonalt i 1996.

Copa Constitució er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra er Primera Divisió, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. Klubben FC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg til UEFA Champions League. En av de større fotballklubbene i Andorra, FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania.

Oppføring på UNESCO sine lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),

knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2015 – Ildfester ved sommersolverv[112]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ katalansk: Principat d'Andorra

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2147.html; The World Factbook.
  2. ^ a b https://www.estadistica.ad/portal/apps/sites/#/estadistica-ca/pages/estadistiques-i-dades-detall?Idioma=ca&N2=605&N3=606&DV=797&From=2023&To=2023&Var=; Departament d'Estadística.
  3. ^ https://www.worldatlas.com/articles/the-highest-literacy-rates-in-the-world.html.
  4. ^ «Andorra», i John Everett-Heath: Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2010.
  5. ^ a b c Pere Roquet: «Man and Landscape», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 7-10.
  6. ^ a b c d Antonio Gómez Ortiz: «Andorra: a small country in the Pyrenees», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 4-6.
  7. ^ a b c d e Andorra in Figures Arkivert 2011-10-09, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística, 2007. Besøkt 26. juni 2011.
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m Michael Emerson: Andorra and the European Union Arkivert 1. april 2012 hos Wayback Machine., Brussel: Centre for European Policy Studies, 2007. Besøkt 26. juni 2011.
  9. ^ a b c d Raül Calvó: «The Population», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 14-16.
  10. ^ «Population» Arkivert 2016-03-07, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2020.
  11. ^ «Population by nationality», Departament d’Estadística. Besøkt 21. mai 2019.
  12. ^ «Country Comparison :: Life expectancy at birth» Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine., The World Factbook, CIA. Besøkt 26. juni 2011.
  13. ^ a b Roser Bastida i Areny:«Catalan, the Official Language of Andorra», Catalònia culture, nr. 37, 1994, s. 25-27.
  14. ^ Alf Lombard: Alle jordens språk, Oslo: Pax , 1996, s. 104.
  15. ^ a b Rosabel Ganyet og Montserrat Badia Gomis: «The Catalan Language in Andorra», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 32-33.
  16. ^ Política lingüística, L'Observatori, Institut d'Estudis Andorrans, 2005, s. 3. Besøkt 11. juli 2017.
  17. ^ «Andorra» Arkivert 12. april 2020 hos Wayback Machine., Association of Religion Data Archives. Besøkt 26. juni 2011.
  18. ^ a b c d e f g h i Statistical appendix 2009[død lenke], Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.
  19. ^ Constitution of the Principality of Andorra, Consell General. Besøkt 26. juni 2011.
  20. ^ Zona 3: Vall del Gran Valira Arkivert 8. oktober 2015 hos Wayback Machine., Comú de Sant Julià de Lòria. Besøkt 19. juli 2011.
  21. ^ Pere Cavero: «A Historical Outline», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 11-13.
  22. ^ a b «Treaty of good neighbourliness, friendship and cooperation. Signed at Madrid and at Paris on 1 June 1993 and at Andorra la Vella on 3 June 1993»[død lenke], United Nations Treaty Series, 196, 1995. Besøkt 26. juni 2011.
  23. ^ Morten Ruud og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 100.
  24. ^ a b c d e f Eulogi Broto: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.): Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France, New York: Facts On File, 2007, s. 19–24.
  25. ^ Butlletí Ofical del Principat d'Andorra Arkivert 25. januar 2021 hos Wayback Machine., offisielt nettsted. Besøkt 26. juni 2011.
  26. ^ «Andorra vota diumenge amb el repte d'acostar-se a la UE», El País, 2. mars 2015. Lest 30. mars 2015.
  27. ^ «Eleccions al Consell General 2019». www.eleccions.ad. Govern d'Andorra. Besøkt 8. april 2019. 
  28. ^ «Population by parish» Arkivert 2017-10-11, hos Wayback Machine., Departament d'Estadística. Besøkt 31. mars 2015.
  29. ^ «Local Administration taxes» Arkivert 3. mai 2012 hos Wayback Machine., Andorra Development and Investment. Besøkt 28. juni 2011.
  30. ^ «Embassies of Andorra». Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors. Besøkt 11. juli 2017. 
  31. ^ «Honorary Consuls accredited in the Principality of Andorra» Arkivert 12. mai 2017 hos Wayback Machine., Govern d'Andorra, Ministeri d'Afers Exteriors. Besøkt 11. juli 2017.
  32. ^ «Bilaterale forbindelser»[død lenke], Den kgl. norske ambassade i Madrid. Besøkt 28. juni 2011
  33. ^ The Oslo Diplomatic List, Utenriksdepartementet. Besøkt 28. juni 2011.
  34. ^ Augustin, Byron D.: Andorra , (Cultures of the World), New York: Marshall Cavendish, 2009, s. 38.
  35. ^ «Història i identitat», El Cos de Policia d’Andorra. Besøkt 18. juli 2011.
  36. ^ «Andorra» Arkivert 18. juni 2009 hos Wayback Machine., POLIS - Policing OnLine Information System, OSSE. Besøkt 17. juni 2011.
  37. ^ «Presentation» Arkivert 1. september 2014 hos Wayback Machine., Tribunal Constitucional, grunnlovsdomstolens nettsted. Besøkt 26. juni 2011.
  38. ^ «Andorra (2011)», Freedom House. Besøkt 26. juni 2011.
  39. ^ «Andorra to introduce income tax for first time», BBC News, 2. juni 2012.
  40. ^ «IRPF, the income tax in Andorra», andorrainsiders.com. Lest 21. mai 2020.
  41. ^ «L'executiu aprova el projecte de llei de la funció estadística»[død lenke], diariandorra.ad, 19. november 2010. Besøkt 28. juni 2011.
  42. ^ Llei sobre la utilització dels signes d'Estat. Besøkt 26. juni 2011.
  43. ^ Thomas Eccardt: Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004, s. 164.
  44. ^ «Ordre ministerial sobre l'atorgament dels premis i reconeixements Carlemany», Butlletí Oficial del Principat d'Andorra, nr. 104, 12. desember 2007, s. 5529-5531. Besøkt 26. juni 2011.
  45. ^ Maria Jesús Lluelles Larrosa: «The Economic Transformation», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 17-19.
  46. ^ The Andorran economy overvall trends[død lenke], Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.
  47. ^ «Total exports in value» Arkivert 2012-12-16, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.
  48. ^ «Total imports in value» Arkivert 2016-03-07, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.
  49. ^ «Imports by country in value» Arkivert 2012-12-16, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.
  50. ^ «Exports by country in value» Arkivert 2016-04-10, hos Wayback Machine., Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.
  51. ^ «Martí rubrica l’acord monetari que permet encunyar euros propis» Arkivert 11. mai 2013 hos Wayback Machine., diariandorra.ad, 1. juli 2011. Besøkt 3. juli 2011.
  52. ^ «L'acord monetari amb la UE autoritza Andorra a encunyar 2,3 milions d'euros», VilaWeb, 16. februar 2011. Besøkt 3. juli 2011.
  53. ^ «El Govern convoca el concurs per al disseny dels euros andorrans», Govern d'Andorra, 19. mars 2013.
  54. ^ «Els sets estàndard de monedes d’euro andorranes es podran sol·licitar a partir d’aquest dimarts a la tarda», Andorras regjering, 23. desember 2014. Lest 23. desember 2014.
  55. ^ «Business in Andorra. Services. Financial system» Arkivert 13. november 2008 hos Wayback Machine., Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.
  56. ^ «Brief history» Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine., Institut Nacional Andorrà de Finances. Besøkt 28. juni 2011.
  57. ^ «Andorra, Liechtenstein and Monaco removed from OECD List of Unco-operative Tax Havens», OECD. Besøkt 26. juni 2011.
  58. ^ «Tax Information Exchange Agreements (TIEAs): Andorra» Arkivert 17. januar 2011 hos Wayback Machine., OECD. Besøkt 26. juni 2011.
  59. ^ FOR 1999-11-22 nr 1160: Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, Lovdata. Besøkt 26. juni 2011.
  60. ^ «Hydroelectric Power Station» Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine., FEDA Forces Elèctriques d'Andorra. Besøkt 28. juni 2011.
  61. ^ SNCF Map
  62. ^ Google map
  63. ^ «Reiseguide til Andorra». Andorra.no. Besøkt 3. mars 2023. 
  64. ^ «Línies regulars nacionals», Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.
  65. ^ «Línies regulars internacionals», Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.
  66. ^ «Opening as a public and commercial airport» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., Aeroports Públics de Cataluya , 8. januar 2015. Lest 11. januar 2016.
  67. ^ «L’aeroport, un any després» Arkivert 14. januar 2016 hos Wayback Machine., Bon Dia, 10. januar 2016. Lest 11. januar 2016.
  68. ^ «About Andorra Telecom» Arkivert 26. juni 2011 hos Wayback Machine., Andorra Telecom. Besøkt 26. juni 2011.
  69. ^ Stuart Rossiter og John Flower: World History Stamp Atlas, London: Black Cat, 1989, s. 47–48.
  70. ^ «Andorra» Arkivert 31. januar 2012 hos Wayback Machine., Postal addressing systems in member countries, Universal Postal Union. Besøkt 26. juni 2011.
  71. ^ «CIA World Factbook entry: Andorra». Arkivert fra originalen 12. juni 2007. Besøkt 13. juni 2011. 
  72. ^ Ermengol Puig: «The "Escola Andorrana"», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 34-35.
  73. ^ «Punt final definitiu a l'aventura de la Universitat de les Valls», Bon Dia, 18. januar 2017. Lest 11. juli 2017.
  74. ^ Llei 8/2016 de revocació definitiva de la Universitat de les Valls (UdV), Consell General. Lest 11. juli 2017.
  75. ^ «Llum verd a la Universitat Oberta de la Salle, que preveu tenir sis mil alumnes en tres anys»[død lenke], diariandorra.ad, 18. november 2010. Besøkt 2. juli 2011.
  76. ^ «Nace la Universidad Abierta La Salle (UOLS) en Andorra», Periodista Digital, 24. juli 2012. Lest 11. juli 2017.
  77. ^ «Presentació de l'Institut», Institut d'Estudis Andorrans. Besøkt 25. juli 2017.
  78. ^ Aqui Radio Andorra, nettsted om radiostasjonens historie (fransk). Besøkt 26. juni 2011.
  79. ^ Maria Carme Grau Ribot: «The Media», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 38-40.
  80. ^ «El Poble Andorrà»[død lenke], enciclopèdia.cat. Besøkt 26. juni 2011.
  81. ^ «Informació», Agència de Notícies Andorrana. Besøkt 26. juni 2011.
  82. ^ «Objectius i competències» Arkivert 10. august 2011 hos Wayback Machine., Caixa Andorrana de Seguretat Social. Besøkt 26. juni 2011.
  83. ^ «Social security and medical insurance» Arkivert 16. september 2011 hos Wayback Machine., Andorra Development and Investment. Besøkt 26. juni 2011.
  84. ^ «Borsa Habitatge» Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine., Departament d'Habitatge. Besøkt 26. juni 2011.
  85. ^ «Beques i ajudes»[død lenke], Portal web de l'Àrea de Joventut, Govern d'Andorra. Besøkt 26. juni 2011.
  86. ^ «Premi nacional d'estudi», Departament d'Ensenyament Superior. Besøkt 26. juni 2011.
  87. ^ «Qui som» Arkivert 9. januar 2012 hos Wayback Machine., Unió Sindical d'Andorra. Besøkt 1. juli 2011.
  88. ^ «Qui som», Associació per a la Defensa de la Natura. Besøkt 1. juli 2011.
  89. ^ Presentació, Organització Capital de la Cultura Catalana. Besøkt 27. juni 2011.
  90. ^ Francesc Rodríguez: «Culture Today», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 36-37.
  91. ^ «Culture and traditions» Arkivert 29. juni 2012 hos Wayback Machine., Andorra Turisme SAU. Besøkt 28. juni 2011.
  92. ^ «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees», Intangible Heritage, UNESCO. Lest 21. mai 2020.
  93. ^ a b c Marta Planas: «The Artistic Heritage», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 28-31.
  94. ^ «Churches» Arkivert 15. september 2011 hos Wayback Machine., oversikt over kirker fra Andorras turistkontor. Besøkt 26. juni 2011.
  95. ^ «Emissora de Sud-Radio» Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine., Departament de Patrimoni Cultural. Besøkt 26. juni 2011.
  96. ^ Museus d’Andorra. Musées d’Andorre, Patrimoni Cultural d’Andorra. Besøkt 2. juli 2011.
  97. ^ «Madriu-Perafita-Claror Valley», World Heritage List, UNESCO. Besøkt 26. juni 2011.
  98. ^ «Teatre comunal» Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine., Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.
  99. ^ «Cineclub de les Valls» Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine., Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.
  100. ^ «Centre cultural La Llacuna» Arkivert 16. november 2007 hos Wayback Machine., Comú d'Andorra la Vella. Besøkt 26. juni 2011.
  101. ^ «Discover the ONCA» Arkivert 27. april 2010 hos Wayback Machine., ONCAs nettsted. Besøkt 26. juni 2011.
  102. ^ «Sala de la Col·lecció Josep Viladomat» Arkivert 10. januar 2014 hos Wayback Machine., Comú d’Escaldes-Engordany. Besøkt 27. juni 2010.
  103. ^ Biblioteca Nacional d'Andorra Arkivert 24. juli 2004 hos Wayback Machine., nasjonalbibliotekets nettsted. Besøkt 26. juni 2011.
  104. ^ Arxiu Nacional d'Andorra Arkivert 30. april 2014 hos Wayback Machine., nasjonalarkivets nettsted. Besøkt 26. juni 2011.
  105. ^ Eccardt 2004, s. 158-160, 170-171.
  106. ^ «Andorra - gastronomía» Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., Rumbo.es. Besøkt 1. juli 2011.
  107. ^ a b Jordi Marquet: «The Cusine: between the traditional and the modern», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 41-43.
  108. ^ Eccardt 2004, s. 158.
  109. ^ «Andorra», IOC. Besøkt 26. juni 2011.
  110. ^ Sergi Nadal: «A Country for Sport», Catalònia culture, nr. 25, 1991, s. 44-48.
  111. ^ Andorran Football Federation - hos uefa.com (engelsk)
  112. ^ «Summer solstice fire festivals in the Pyrenees - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 23. desember 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Augustin, Byron D.: Andorra, New York: Marshall Cavendish, 2009, ISBN 9780761431220
  • Eccardt, Thomas: Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004. ISBN 9780781810326

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andorra&oldid=23887727»