Dansk
- «Dansk» kan også referere til Danmark.
| Dansk | |||
|---|---|---|---|
| dansk | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Kongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4] | ||
| Antall brukere | 5 299 756[5] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Danmark Færøyene Grønland EUNordisk råd | ||
| Normert av | Dansk Sprognævn | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | da | ||
| ISO 639-2 | dan | ||
| ISO 639-3 | dan | ||
| Glottolog | dani1284 | ||
 Wikipedia på dansk Dansk på Wiktionary | |||
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt påvirket av nedertysk.
Typiske egenheter[rediger | rediger kilde]
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har stein gått over til sten.
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød, eller fraværet av dette. Stød er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller knirkestemme i slutten av en vokal.
Historiske forhold[rediger | rediger kilde]
I mange århundrer var nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra nedertysk.
Dansk og norsk[rediger | rediger kilde]
Da Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk etter hvert offisielt språk i begge rikene.[trenger referanse] Det danske språket har hatt mindre påvirkning over det norske språket, selv om det ofte sies at mye av det norske språket har blitt påvirket mye av dansk, kommer det meste av det norske språket fra norrønt, og alle norske dialekter har utviklet seg naturlig uten særlig grad for innflytelse fra dansk.
Derimot, har dansk påvirket det norske skriftspråket, hovedsakelig på grunn av koinéspråket dansk-norsk og riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.
Dansk tellemåte[rediger | rediger kilde]
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet. Halvtredje, halvfjerde og halvfemte er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk halvannen med betydningen 1½).
- 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
- 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
- 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
- 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
- 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - Denmark». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Faroe Islands». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Greenland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1980
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Danish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
- Det danske sprog i Sydslesvig
Danske ordbøker[rediger | rediger kilde]
 | ||